Krigsfly utstilt på Herdla
05. juli 2010
-Denne utstillingen er en utrolig berikelse for Herdla museum. Tenk at akkurat dette flyet tok av
fra rullebanen rett her nedenfor den dagen det styrtet i havet, 15. desember 1943. Med lyssetting og
lydkulisser har vi forsøkt å skape en egen stemning i lokalet som setter flyet i fokus. Det er bare å komme utover for å oppleve denne spesielle settingen, oppfordrer utstillingsansvarlig ved Museum Vest, Geir Olav Sebjørnsen.
Det har gått 23 år siden Geir Olav Sebjørnsen (48) flyttet fra Øvre Kleppe til
Bergen, og etter hvert Øygarden. Nå er han tilbake på Askøy som ansvarlig for
den ferske utstillingen av det tyske kampflyet «Gul 16» ved Herdla fort.
FRA ASKØY: Geir Olav Sebjørnsen har ansvaret for utstillingen «Gul 16. Frå kampfly
til kulturminne». Han har bodd i Øygarden de 18 siste årene, men er askøyværing
så god som noen. (Foto: Yngve Johnsen)
I mai i år åpnet den storstilte utstillingen «Gul 16. Frå kampfly til kulturminne» ved
Herdla fort. Det
tyske jagerflyet Focke-Wulf Fw 190 kommer høyst sannsynlig til å bli en av de
største attraksjonene ved Herdla museum i fremtiden. Flyet ble hevet fra sjøen
sørvest for Misje på Sotra den 1. november 2006. Da var det gått 63 år siden flyet
nødlandet i sjøen midt under andre verdenskrig. Piloten ble reddet, men flyet
sank til 60 meters dybde. Flyet har blitt restaurert, og er altså nå mulig å beskue
på Askøy.
-Det har vært en møysommelig prosess, med begrensede ressurser. Men jeg synes
vi har fått det
bra til. Jeg tror dette blir et solid løft for museet her på Herdla, sier den
ansvarlige, Geir Olav Sebjørnsen.
For 23 år siden flyttet han til Bergen. Etter fem år der bar det videre til Torsvik
i Øygarden. Der bor han ennå, men er askøyværing så god som noen…
Geir Olav har fortsatt foreldrene sine boende på Askøy. De bor på gården der han selv
vokste opp.
Det er gården til Thorsen-familien, som ligger langs gamleveien opp fra Svingen
retning Øvre Kleppe.
-Du kan skrive at det var et rent helvete å vokse opp der. Ja, det kan du bare
skrive, sier han uten å foretrekke en mine. Så bryter han ut i latter når han
ser at undertegnede blir en smule usikker på om han mener alvor eller ei.
-Hehe, neida. Hehe. Jeg hadde en trygg og god oppvekst.
Det er sant at jeg hadde. Og det var null fritidsproblemer. Jeg har veldig mange gode minner fra
barndommen, nikker han.
På begynnelsen av 70-tallet gikk han på Kleppe barneskole. Som unger flest prøvde han ut
forskjellige fritidssysler.
-Jeg husker jeg var innom korpset. Gikk på notekurs og greier. Men det kan jeg
si; det kurset besto jeg ikke! Noter var absolutt ikke noe for meg, og instrument
fikk jeg aldri.
Men musikkglede var det uansett, og synge kunne han. -Ja, jeg var med i Kleppe
barnekor. Jeg husker disse Follese-blå buksene, den røde kappen og hvit pologenser.
Hehe, vi så jo ikke ut i det hele tatt, ler han.
Kor-interessen har han nok fra pappa Lars Sebjørnsen, som har vært med i Mannskoret Ljom i
en mannsalder og vel så det.
-Jeg ble også med i Ljom etter hvert. Det var mange flotte stunder sammen med
dem, innrømmer Geir Olav.
Også den dag i dag er sang og musikk en del av livet hans. Sammen med et par
kamerater spiller han i bandet Citrus, som tar på seg store og små oppdrag – når de har tid til det, vel å merke.
-I tillegg tar jeg jobber som toastmaster. Jeg synes det er gøy, sier han.
-Kan vi skrive at du er morsom altså…?
-Hehe, ja. Det er faktisk noen som påstår det!
Men det var ikke bare korsang som opptak Geir Olav i oppveksten. Han likte å
løpe orientering, og var med i Askøy O-lag en del år. Og som «alle andre» var han også innom fotballen.
-Ja, det ble litt fotball også. Jeg var med i Florvåg en stund. Det var den gangen
Florvåg var gode, og
Trygve Johannessen var den store helten. Jeg sto i mål faktisk. Men for å være
helt ærlig; fotball var nok ikke den rette hyllen for meg.
Mer tilpasset var Geir Olav innen form og farge. Forming var det store yndlingsfaget på skolen.
-Det lå nok litt i blodet. Min far er veldig flink til å tegne, og min bestefar
dreide. Så det var kanskje ikke så rart at jeg likte dette så godt. På skolen
var jeg vel omtrent midt på treet, men i forming fikk jeg S på ungdomsskolen.
Det er ikke så mange som får det, sier han litt stolt.
|
Fullt navn: Geir Olav Sebjørnsen
Alder: 48
Sivil status: Samboer og tre barn
Oppvokst: Øvre Kleppe
Bosted: Torsvik, Øygarden
Yrke: Utstillingsarkitekt i Museum Vest
Aktuell: Hatt ansvaret for utstillingen
«Gul 16. Frå kampfly til kulturminne» på Herdla |
Denne interessen sørget også for et veivalg i livet. Han gikk snekkerlinjen på
yrkesskolen og fikk raskt jobb i byens eldste snekkerfirma, J.H. Nævdal AS.
-Der var jeg i tolv år. I løpet av denne tiden samarbeidet jeg mye med interiørarkitekter
og møbeldesignere. Jeg ble svært nysgjerrig på det arbeidet de drev med, og fant
vel egentlig ut at dette kunne jeg klare å gjøre selv også. Dermed søkte jeg meg
inn på Kunsthøgskolen, og kom inn på første forsøk, forteller han.
Dette en er fireårig høy utdannelse med hovedfag. Rett etterpå startet Geir Olav sitt eget firma,
og drev på frilansbasis i nærmere ti år. Innimellom hadde han kurs for studenter
på Kunsthøgskolen.
Etter hvert ble det flere og flere kurs, og til slutt sto han med en fulltidsjobb.
I fire år opererte han som høgskolelektor på skolen.
En dramatisk arbeidsulykke endret situasjonen for om lag fire år siden. Han var
i ferd med å
male et hus da han falt ned fra en stige og brakk lårhalsen. Han ble liggende
lenge uten å få varslet folk, og påkjenningen var enorm.
Det endte med operasjon og to stålpinner inn i hoften. Denne operasjonen var
ikke særlig vellykket, og etter to år bar det inn på sykehuset igjen.
-Nå går jeg med protese i hoftene, og det går faktisk veldig bra. Nå spøker jeg
gjerne med denne historien. Det er jo bare 80 år gamle damer og meg som tar hofteoperasjoner,
ler han.
Museum Vest (en samkjøring av seks ulike museer) søkte etter håndverker, og Geir Olav fikk
jobben. Han hadde et håp om etter hvert å kunne omgjøre stillingen til å bli til
utstillingsarkitekt, som han jo var utdannet som. Og det ble slik han hadde håpet.
-Nå har jeg jobbet med dette tyske flyet i halvannet år. Det begynte med et rått
og kaldt lokale, og et fly i tusen deler. Disse delene er skjøre, og må behandles
med omhu. Vi har hatt lite ressurser, men føler at vi har fått gjort mye, sier
han.
Utstillingen skal være åpen i Herdla Museums åpningstider, og Geir Olav regner
med at det må
være folk på huset gjennom hele sommeren.
Yngve Johnsen, AskøyMagasinet, yngve@tabloidsats.no